Slik er den ideelle ”Seniorbilen”!

”Jeg trives i trafikken!” Innrømmelsen kommer fra en av Norges mest profilerte biljournalister, Frank Williksen (64), som gjennom et langt liv har skrevet flere spaltekilometre med bilstoff enn det er veier i Norge. Vi har bedt Frank Williksen beskrive den ideelle senior bilen.

Tekst: Dag Bredal.

Bil og seniorer hører sammen, fastslår Frank Williksen. Bilen gir oss seniorer en unik frihet og mulighet til å leve det livet vi ønsker. Bilen en velsignelse vi vil beholde.

Beskriv den ideelle seniorbilen?

Jeg mener at den ideelle seniorbil bør være høy, det skal være lett å komme inn og ut. Jeg synes ikke lenger noe om å dette ned i dype sportsbilseter eller streve med å krøke meg ut. For en senior er det viktig å kunne opptre med verdighet. Selvsagt finnes det folk som velger en to seters sportsbil etter å ha drømt om dette hele livet. Selv har jeg lagt bort den drømmen.

Bilen bør også ha et karosseri som er avgrenset og oversiktlig slik at man har kontroll med hjørnene ved parkering. For de av oss som kjører lite er det viktig å få hjelp av bilens design til å beregne avstand til mulige objekter. Det bør være store vindusflater og store speil, slik at det er lett å få oversikt.

Seniorer bør ha en bruksbil, en bil som er brukervennlig og praktisk. Instrumentene skal være store og tydelige. Det skal være lett å legge ned baksetet for å utvide bagasjeplassen. Jeg vil også ha gode fester for barnestol, slik at man kan ta meg barnebarn på tur.

Seniorer som bilkjøpere?

Bilbransjen har ikke vært flink til å ta vare på seniorene. Bilannonsene reflekterer ikke at 55+ antagelig er den største kjøpergruppen av ny bil. De viser småbarnsfamilier og unge mennesker med cola og surfebrett. Aldri ser vi et eldre par i annonsene. Det bør det bli en slutt på.

Mitt inntrykk er at folk over 60 både er glad i bil og kjøper ny bil med 3-5 års mellomrom. Selvsagt er dette en generalisering. Noen pusser også på den samme bilen i 15-20 år og har glede av det. Noen går også i de samme klærne i årevis, særlig menn. Dette har med trivsel å gjøre, enten man velger det ene eller andre. Men liksom et nytt plagg kan få deg til å virke yngre, har ny bil samme effekt. For egentlig er vi alle sammen unge, det er ikke hjernen som forandrer seg.

Tendensen er at seniorer kjøper mindre biler. Det har mest å gjøre med at de ønsker en kompakt bil som er lettere å håndtere i trafikken. Mindre biler er enklere å parkere og de er mer lettvinte i bruk og vedlikehold.
Noen selgere mener seniorene bruker lengre tid på å bestemme seg. De har bedre tid og vil gjerne prøve ulike modeller, særlig hvis de har interesse for bil. Selgerne burde imidlertid være sjeleglade når de får en senior inn i butikken. Da får de kunder det er lite plunder med, som er empatiske og diplomatiske. Dessuten har de som regel god betalingsevne.

Forskjell på menn og kvinner som bilkjøpere?

Godt voksne kvinner kjøper generelt bil med større vekt på sikkerhet og brukervennlighet. Menn er fortsatt mer opptatt av en god kjøpeopplevelse og prestisje. Bil er ofte vårt siste leketøy.

Er seniorer gode sjåfører?

Som sjåfører er seniorene mye bedre enn sitt rykte. Yngre sjåfører kjører dårligere og er mer risikoutsatt. Unge menn med nytt førerkort har størst ulykkesrisiko. Gutter har en farlig tendens til å overvurdere egne evner, bulke og kollidere eller kjører utfor veien. Redningen kommer hvis de overlever de første årene og skaffer seg erfaring og selvinnsikt. De verste etter min mening er likevel en gruppe menn mellom 35 og 50. Ofte kjører de som om de både har stjålet bilen og bensinen. Veitrafikklovens § 3. synes å være totalt ukjent område. Hasardiøse forbikjøringer er deres spesialitet. Når jeg forsøker å snakke dem til fornuft, argumenterer de med at for dem må det eksistere egne fartsgrenser. Norge går for sakte.

Begrepet ”Mann med hatt” er en stereotyp. På den annen side er det et godt råd å benytte seg av tilbudet om oppfriskningskurset ”65+” fra Vegdirektoratet. Har du hatt sertifikatet noen år er det mye som har endret seg, nye skilt, mange rundkjøringer og endret trafikkatferd. Vi har alle en tendens til å legge oss til uvaner i løpet av et langt liv. Kurset er både nyttig og morsomt.

Når bør man levere inn sertifikatet?

Helst aldri. Noen har foreslått når man er 70. Etter min mening er det tøv og vrøvl. Vi seniorer er like forskjellige som resten av befolkningen. Holder oss i form er vi fullt oppegående i høy alder. Det må ikke være fødselsattesten som avgjør hvor lenge vi skal kjøre bil, men helsen.

Når det er sagt, oppfordrer jeg landets fastleger til å være strenge når de vurderer folks skikkethet til å kjøre bil. Det bør de være både for pasientens skyld og omgivelsenes. Demens er farlig i trafikken. Noen ganger må vi beskyttes mot oss selv.

Hva anbefaler du av ekstrautstyr?

Frank Williksen kjører en Peugeot 3008. Den er lett å kjøre, høy og god. Bagasjerommet utvides ved hjelp av to enkle brytere. Panoramavinduet gir god oversikt og mye lys.

Vi vet at synet svekkes med alderen. Seniorer trenger mer lys fort å orientere seg ved nattkjøring og mørkekjøring. Derfor er det et godt råd å sørge for gode briller eller linser. Når det gjelder lys på bilen er det fornuftig å investere i bi-xenon eller xenonlys når du kjøper ny bil. Bi-xenon er både nær og fjernlys. Forskjellen til vanlige lys er enorm.

Automatgir er også verd å vurdere. I tillegg kan man vurdere avstandsradar varsler om at du kommer for nær trafikken foran. Ryggesensor er også nyttig. Har du råd til det, er det også mulig å skaffe seg såkalt parkeringsassistent eller ryggehjelper. Har du en slik, parkerer bilen seg selv.

Navigasjon er etter min mening noe av det beste som er skjedd de siste årene. Du trenger ikke kjøpe det dyre fabrikkmonterte utstyret. En GPS som du kjøper i bilutstyrsforretning for 3-4000 kroner, holder. Den går på sigarettenner eller 12 volts uttak som det er på mange biler. Når parkert må du riktignok ta det med, så det ikke blir stjålet. Fordelen er at du kan bruke den når du spaserer også. Legge inn gateadressen og den leder deg frem til riktig adresse. Nyttig, ikke minst i utlandet. Du finner hotellet, restauranten eller museet uten problemer.

Kilde: Seniorsaken