Svar #1. Postet 15.11.2020 kl 18:20 av anonym.
Hei igjen Klatremann! (fjellklatrer eller?)
I hast nogle ord, som de skrev i gamle dager. Lyrikk kjennetegnes vel bl. a. av svevende tvetydigheter og assosiasjoner. Og det har du jo her! Jeg håper ikke jeg sitter med noe særlig hat i munnen, men derimot mat i munnen. Det følger både trivsel og uhygge med koronaen. Jeg har fulgt med på det meste av koronavarsler og amerikansk valg, støtter opp om coronatiltakene, og håper det beste. Som for USA og resten av verden. Om den står til påske. Prismer og paradokser.
Her har jeg nesten total stillhet, bare antydning av at ute er det et værlag av vind og regn. Folket har gått i hi.
Dessverre har jeg en formidabel oppgave i å få ryddet i huset mitt her. Jeg må bare prøve å krympe litt. I dag forsøker jeg å sortere ut noen bøker, men det er ikke lett.
Det er lenge siden jeg skrev noen stakkars dikt. Finner dem neppe igjen. Jeg skriver mest i søvnløse netter, men det er mest terapi, tror jeg. Når jeg vandrer, kan det komme noen tankekrystaller, men det er vel heller det de kaller for hjernespinn.Jeg er for lite innesluttet til å være noen ekte kunstner av noe slag, tror jeg, og har spredd meg for mye.
Skal jeg nå få utrettet noe, må jeg gå til donten. Må komme litt videre! Hjelp, jeg har arvet! ( en av årsakene til rotet). Beklager at jeg ikke får spurt deg om mere, det jeg skriver må også bli litt innfallsmessig i forhold til omstendighetene. Vi er 3 i familien som har bursdag samme dag snart også, vet ikke sikkert om det blir noen feiring i år, men.
Så fortsett å skrive dine vers. Det var både enkelt pg dypsindig Og da må en vel si det er bra? Håper det er bare deg som leser dette her da. Jeg er litt dum sånn. Hilsen Anemone