(fortsettelse)

Forfatteren tør nesten ikke tenke på hvor vi er på vei dersom ikke noe gjøres med fagdekningen og grunnbemanningen på avdelingene rundt om. 

På spørsmål om vi kan lese boken som en advarsel, svarer forfatteren uten videre betenkningstid:

-Ja, det kan man i aller høyetse grad. Jeg har ikke samvittighet til å tie lenger, jeg har sett og opplevd for mye til det. Les gjerne boken som min lengste avviksmelding noensinne, sier hun.

Forfatteren av boka sier inneldningsvis i artikkelen at andelen eldre og pleietrengende øker, men det blir  færre hender til å lindre, pleie og trøste.

https://wwe. msn.com/nb-no/nyheter/other/tok-farvel-med-jobben-som-sykepleier-med-boken-som-kan-leses-som-en-advarsel/ar-BB1eWOXi?ocid0msedgdhp


Til norske politikere, byråkrater og den norske stat:

SKAMMELIG! SKAMMELIG! SKAMMELIG!

Ikke rart politikerforakten er skyhøy!


(slutt innlegg)

Ja, forfatteren av boken undertsreker jo at det er mye bra i eldreomsorgen også, heldigvis. Og de ansatte gjør uten tvil en fantastisk jobb, enten det er bra eller dårlig. Men vi må ikke underslå at slik er det ikke over alt, selv om det tilsynelatende kan se slik ut. 
Erna har jo stort sett, etter hun innførte stoppeklokke-metoden, ikke gjort annet enn å skylde på at sykepleiere har for dårlig utdannelse, ikke minst når det gjelder mat, og har mast om etterutdanning all sin dag. Men skulle tro alle vet hvordan man skal gi de eldre mat, spesielt når maten kommer ferdig laget til sykehjemmene. Så tror ikke noen trenger etterutdannelse til det.
Det er jo også mange pårørende som er fortvilt, det har jo kommet frem i media. 
Dessverre blir man idag ikke hørt uten man roper høyt. 

Så nylig på Norge Rundt at et eldrehjem i Kristiansund samlet de eldre en gang i måneden når byens fotballkubb spilte kamp. Da sang de både gamle bysanger og sanger forballkubben hadde, fikk servet både vin og det som skarpere var, og stemningen så ut til å være stor. En eldre kvinnelig pleiepasient, tydeligvis med på notene, men fotball var ikke noe for henne, hadde det enda vært håndball! Men trivelig og sosialt hadde de det i alle fall. Tror ikke det skal så store tiltakene til. 

Så også for flere år siden fra et eldrehjem i Danmark. Avdelingslederen nektet å bruke all sin tid på kontoret til daglige rapporter m.m som hun var blitt pålagt, fikk selvsagt problem på grunn av det, men hun ga seg ikke.  I stedet jobbet hun både aktivt og kreativt for at de eldre i praksis skulle få det bedre og triveligere. Hun hadde innført danseaften en gang i uka, med musikk og vin til. De hadde også fått sin egen lille butikk med nødvendige varer de måtte ønske, alt fra mat, drikke og vin til skjønnhetsartikler hvor de kunne handle når de ville. Også eget kjøkken hvor de kunne ta seg mat når de ville. Beboerne betalte selv og ordnet ut med alt,  det gikk glimrende.  Og de gikk mye tur ute. Trivselen gikk betraktelig opp, og medisinbruken tilsvarende ned. Det er vel tvislomt om en avdelingsleder kunne gjort noe slikt i Norge i dag. 

For en del år siden var det et innslag fra et norsk eldrehjem hvor de virkelig hadde satset på gynmastikk, trening og turer ute i det fri. Det viste seg at mange som var avhengig av rullator etter hvert kvittet seg med den og endte opp med å gå lange turer daglig! Og enkelte begynte å sykle og ble ivrige syklister! Helt utrolig! Om med langt bedre helse, også langt bedre trivsel, og mye mindre tid til stell og pleie!  Medisinbruken gikk selvsagt drastisk ned, og utgiftene for staten tilsvarende. Men det er klart de måtte ha noen ansatte til å kunne realisere dette. Et meget lønnsomt tiltak for alle parter, ikke minst for staten. Men sikkert uhyre vanskelig i dag å få til, men alle forskriftene som skal etterfølges, rapporter som skal skrives og felles planlegginsgmøter m.m. som skal gjennomføres til enhver tid. Å være kreativ med enkle midler til felles beste, bør helst ikke forkomme i dag, kan det se ut til...staten må ha kontroll med alt, slik jeg ser det. Og kan en ved tiltak få medisinbruken ti å gå kraftig ned, så blir det jo noen som taper grovt med penger! I snitt tar i dag eldre på sykehjem ca 16 ulike tabeletter daglig! Og de er slett ikke billige! Selvsagt foreskrevet av leger som knapt har konsultert pasientene. Noe er galt, og bør endres, spør du meg. Vi lever i et spindelnett av lover og forskrifter som ser ut til å gjøre de fleste handlingslammet og hindre all frihet og skaperkraft. Etter jussen kom inn i bildet for å "ha sin rygg fri for ansvar" (og ingen snart har ansvar lenger), ser det ut til at det bare har blitt verre og verre, de eldre  kun til oppbevaring. Sunn fornuft er visst en saga blott. 

Innen helsevesenet er det en ting som er fantastisk bra, nemlig Akutt-helsetjenesten og påfølgende intensivbehandling. Ble selv sendt med helikopter, hjerteinfarkt, til Haukeland, rett på operasjonsbordet og slapp heldigvis operere, fikk satt inn stent og var lys våken hele tiden. Jeg var imponert fra første stund, fra sykebilen kom hjem til meg! Og på overvåkningen etter insetting av stent ble jeg overvåket og pleiet som en fyrste! Helt utrolig! Kunne ikke vært i tryggere hender! Men ikke mange dagene det...så rett over til orinært og lokalt sykehus, det var som å komme til en helt annen verden, selv om pleierne gjorde så godt de kunne.

Alle institusjoner innen helse er vel "bedrifter" i dag, hvor det foregår en "produksjon" og pasientene i driftsrapporter beskrives som "varer" meg eget nummer,  og hvor det skal være balanse mellom kredit og debit som i en hvilken som helst annen bedrift, slik jeg har forstått det. Er dette rett, så sier dette jo sitt om hvilket menneskesyn som ligger til grunn. Og det er selvsagt en politisk beslutning, hvor produksjonssystemer innen industrien forsøkes å overføres direkte på mennesker. Men man bør ha så pass vett i skallen at man skjønner at  vi mennesker er mer enn "varer".

Ja det er fryktelig trist enkelte steder.  Oppskakende hendelser i livet kan utløse depresjon. 
Jeg tror at ved å ha det hyggelig alle sammen og være inkluderende, er det beste utgangspunktet for en avdeling.