Det er så forferdelig trist. Tenker jo at Norge, og Europa også har viklet oss inn. Tror at de fleste som ofrer livet i krig vil spørre seg selv om det var verdt det.  Føler at våren ikke starter før den krigen er over.  

Får en følelse av at Russland vil ta Ukraina uansett hvor mange liv som går tapt på begge sider. Da kan man spørre seg om det var verdt det. Det er forferdelig trist for verden. 

Endskapen på denne invasjonen kjenner vi ikke. Over 1.mill mennesker på flukt.
Noen har ikke mulighet for flukt.
 Min gode nabo har mange av sin nære familie i Kiev og i området der.
En gammel syk mor, som ikke har mulighet for flukt. En bror som deltar sivilt. En svigerinne og niese som heller ikke kan dra, da svigerinne nå må ta ansvar for sin egen syke gamle mor og en svigermor.
Natt til i går falt bomber i nærheten av boligblokken der mor til min nabo bor i 9. etg. Det er ikke bomberom i nærheten, og de våger ikke gå ned i kjelleretasjen i frykt for å bli gravd ned av murmasser.
Sine onkler og tanter i Kiev har hun ikke fått kontakt med de siste dagene. 
Min nabo har en søster som bur i Murmansk, og en niese i Moskva. De kan fortelle om krigspropaganda og ytringsfrihet som råder i Russland. De russiske soldatene var forespeilet et Ukraina som skulle befries fra et styresvelde som kuet sine landsmenn.
De trodde de skulle mottaes med stor takknemlighet. Slik var ikke sannheten.

Kanskje kan oligarkene, lederens nære venner, være de som kan stoppe denne krigen ?

For å holde en krigsmoral oppe, må de hjernevaske folka.  Det er den store stygge vesten som stjeler pengene, og forsyner Ukraina med våpen.  

Først vil de drepe dem, og så vil de være deres venner etterpå.