Forum > Praterommet > Debatt

Greit, det er visst ikke mange kvinner med interesse å diskutere forhold og dette med forholdsproblematikk. Synd. Menn og damer har nok mye å lære av hverandre. Og gammel og ung har nok også mye å diskutere mener jeg.

Interessant er dette med hvor tett man vil ha det i et forhold. Noen vil ha i både pose og sekk (altså bo alene og kunne ringe kjæresten når det passer han/henne).

Noen vil bo sammen, bygge noe, skape en relasjon, skape opplevelse og øyeblikk sammen og på så sett bygge trygghet og et rikt liv hva gjelder både hverdagen og intimiteten i forholdet man har.

Det kan virke slik at damer rundt 50-60 ofte vil ha mye luft og setter seg og sine interesser veldig høyt, og at damer i 70-80 årene er mer opptatt av et tett godt forhold med mannen. Veldig generelt, finnes selvsagt unntak i massevis, men ofte er det sånn det virker i samtaler.

Ja, erfaring har nok mye å si. Men jeg mener nok også at den moderne kvinnen og mannen er mer opptatt av seg selv nå enn tidligere. Da tenkte man mye mer på hjem og familien. Mange har så mye “viktige” ting uenfor hjemmet typ trimme, treffe venner mm. Noen vil også ha alenetid, hvilket vel ikke var veldig vanlig tidligere, mener jeg.

Viktig man treffer noen med samme tanker rundt dette, ellers vil det bli problemer etter hvert. For meg er dette med singel og kjæreste 2 vidt forskjellige måter å leve på. Her må man bare ta et valg. Dette med “pose og sekk” blir for meg helt feil. Da klarer ikke jeg å få et skikkelig nært og godt forhold til kjæresten jeg har. For å få det trenges tosomhet og trygghet.

Jeg vet ikke … var dette et svar på mitt innlegg? Selvsagt kan man ikke eie en annen person, det er overhode ikke det jeg mener, hvis du oppfattet det sånn.

Familie og venner er selvsagt en del av livet. Men det jeg mener er at i dag er det blitt en helt annen “kultur” hva gjelder egentid og egne interesser. For mange virker venner viktigere enn både barn og kjæreste. Uansett er man ulik. Hovedsaken er at den man lever sammen med, og man selv, har de samme prioriteringene i livet.

For noen er kjæresten og forholdet viktigst, for andre er jobben det klart viktigste. Sånn er det bare. Noen trives best med kjæresten foran TV og noen trives best med en masse folk rundt seg nesten bestandig, Derfor mener jeg man må se på disse tingene på samme måte. Det har noe med grunninstillingen til hvordan man ser på et lykkelig forhold.

Ha en fortsatt strålende lørdag.

Ja, vi er ulike: Det du kaller “psykisk” avhengig gjelder vel i så fall alle, noen er det hva gjelder det å ha det tett, noen er det hva gjelder det å ha mye “luft”, noen er psykisk avhengig av masse jobb, masse venner osv. Vi har vel alle våre ting vi må ha i livet og i et forhold, tenker jeg.

De med dårlige erfaringer, kanskje trasig oppvekst, dårlig selvbilde, dårlig helse osv. har nok ofte mer behov av et tett nært forhold hvor de føler seg verdsatt skikkelig, tenker jeg. De vellykkede, selvsikre, friske, unge har kanskje ikke det behovet så sterkt. Men her er det nok mye forskjeller også.

Utseende plasserer vel ofte folk i ulike båser. Det er jo litt rart for når du først treffer, og blir kjent med en person, så forandrer seg bildet av utseendet på det mennesket totalt.

Derfor er alle disse bildene her inne vanskelig å forholde seg til. De sier litt, men det er noe HELT annet å se en person ”live”. Ofte mye bedre “live”. Man får helheten av personen.