Denne lille visa skrev jeg i Desember i fjor,men synes den er like aktuell i år.

Når mørke nu har senka sæ
har vi ikkje slått på lysan.
Og varmovnan og komfyran
får også stå i fred.
Og klesvasken og middagsmat
e skrinlagt inntil videre.
Ingen dusj og ingen kaffe
ja,sjøl tv'n e slått av.


Førr strømprisan går opp og opp
og humøret det e labert.
Og ullgenser og tøfla bli nok festantrekk 
tell jul.
Ikkje lys og ikkje varme,ingen risgrøt eller ribbe,
vi får håpe nissen finn frem
sjøl om bygd og by ligg mørk.


Når adventslys og juletre
står mørk og trist i stua.
Og julebrød og sirupssnipp
blir drømma fra i fjor.
Da spør man ka som skjedde
med at vanlig folk sku vernes.
Og svaran som dem gir oss 
e de samme som i går.


Det her e ikkje vårres skyld
men vi e rede tell å hjelpe,
og pittelitt av strømregninga
skal vi ta oss av.
Nåkka lys og nåkka varme,
ser vi lite tell fra Støre.
Og han Vedum sett og flire
mens budsjettinntektan væks.