Debatt

Opprettet 16.04.2025 av Tankeflukt, dame, 88 år, Nordland.

Sommarønske.

Håper jeg kan spre litt glede ved å gjengi Helge Stangnes sitt fine dikt.

SOMMARØNSKE.

Jorda har snurra sitt løkkehjul,
gjett oss en sommar i gave.
Smørblomsterenga står St. Hansgul,
sola går døgnvill og flnn ikkje skjul:
Ja,la meg få bli i sommarn,
eie kvert døgn den kan gje,
glømme ei stund det som etter kjem,
eg ber' kje om anna enn det.

Ønska meg ofte når gauken gol
og song sine lettvinte vise,
slåttekjærest og midnattsol,
aldri eg bad førr St. Peters stol:
La meg få bli i sommarn,
leve kvert kostbart minutt,
kanskje kjem ingenting etter den,
så gje at han aldri tok slutt.

Føler jeg hører til i den verden jeg ble født inn i ved midtsommer 1936, og Stangnes så vakkert skriver i sitt dikt.

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 16.04.2025 av Lars59

Herlig

Svar | Siter | Varsle

#2. Postet 20.04.2025 av Tankeflukt

Her kommer resten av diktet Sommarønske.

Gagnlause ønska e skreft i sand,
likevel eig eg ei tru:
Ønske eg berre så sterkt eg kan,
så kanskje det skjer-det som ikkje går an:
Ja la meg få bli i sommarn
nyte kver time eg fekk,
så skal eg takke når frosten kjem,
førr døgnan og dagan som gjekk.

Alt vi har fått skal bli tatt oss ifrå,
hausten gjer ingen kreditt.
Det som fekk blomstre på stelk og strå,
frøes og fell og skal snart førrgå:
Så la meg få bli i sommaren,
men står eg igjen når han dreg,
då søke eg varmen hos deg, min venn,
så sommarn kan leve i meg.

Svar | Siter | Varsle

Jørgen Schau sier: Nå er vi inne i den beste tiden her på Østlandet... bare å nyte tiden vi er inne i sammen med en god venn... håpet er der...

Skriv Skriv her Skriv i megafonen