Fortsatt er det mange som tror at vi pensjonister er en homogen masse. At vi er dårlige til bens, blinde og døve,med null interesser for verden omkring vår egen navle. At vi klager og syter, har liten evne til egenomsorg, og en dårlig økonomi.

Slik er det heldigvis ikke. Da det er større individuelle forskjeller innen gruppen eldre, enn det er mellom yngre mennesker, blir det helt feil å skjære eldre over en kam.

Mange av de eldre i dag er en stor ressurs både innen familien og frivilligheten der de bur.

Å ha interesse for noe utenom seg selv , gleden av å føle seg til nytte, gjør noe med vår psykiske helse, slik at dette er forebyggende for vår egen helse. Altså hjelp til selvhjelp.

Selv om jeg ble enke på samme tid som jeg ble pensjonist, har aldri en dag vært kjedelig.
Jeg måtte se framover og gjøre det beste ut av situasjonen. En må ha krefter og innputt for å komme seg opp av en slik bølgedal.
Der kan vi eldre med vår erfaring  være til støtt for andre som kommer i samme situasjon. Gjøre et likemannsarbeid.
Som det er med meg nå, strekker ikke tiden til, i forhold til ting jeg ønsker å drive med.

Vennlig hilsen Kira