Svar #1. Postet 20.07.2015 kl 13:58 av
Kvalitet.
Takk for slike tankevekkende ord, Grete !
Skulle ønske vi kunne minne hverandre på innholdet daglig! Og det som egentlig betyr mest: Å gi hverandre tid, for oppklare eventuelle misforståelser og feiltolkninger, - så en kan gå videre i fordragelighet - og bevare troen på fred mellom mennesker med ulik ballast i livet.. For å ta brodden av det vi ønsker å klare opp i med hverandre, er det ikke uvanlig å ta den andres hånd eller arm, som kan åpne opp for å gjenopprette vennskapet. Og selv om en gjerne ønsker den andres kontakt, får vi bare være åpne for og akseptere at det ikke er et gjensidig ønske eller behov. Vi får lære oss å leve med ulikheter, og heller gå videre med håpet om at tiden kan gi nye muligheter til nye erfaringer og kunnskap. Og - kanskje kommer en dag da et havarert vennskap får en ny sjanse ?
For mange år siden, under et traumatisk samlivsbrudd, klarte jeg å formulere noe i retning av det du skriver, i dette diktet:
VARSOMHET NÅR DU RIVER EN MUR
Vær varsom med hva du sier
til den du snakker med, fordi
de ord som blir sagt vil alltid
treffe motstand på veien til fornuften.
Mennesket du bringer dine ord til,
bygget seg gjennom lang tid
en borg av et forsvarsverk
for hvorfor alt ble slik det ble i livet.
Et menneske med sitt forsvarsverk,
er tryggere på seg selv og mindre sårbar
enn den nakne som må bøye seg
og plukke opp restene av sitt.
Tankeløse kan vi tråkke på vår
venns liv når han ligger nede,
hvis ingen viser hvordan
og hva vi kan si for å gi glede i stedet for sorg.
Rør derfor varsomt
den andres hånd eller arm,
når du sier noe som kan provosere,
for armen trenger støtte når muren faller.
(Skrevet for ca 12 år siden - av Kvalitet)