Møteplassen for seniorer og voksne over 40 år
Skriv en hilsen til alle på SeniorDate.no
Skriv i megafonen
Skriv i megafonen

Slik oppretter du testament - Del 2

Punktene som er nevnt under, er minimumskrav til hvilke punkter som bør være med i et testament. Det skal ikke mye til før det lønner seg for den enkelte å søke bistand hos en advokat.
Tekst: Dag Bredal og Audhild Freberg Iversen

I dette eksemplet er det forutsatt at testator ikke har livsarvinger. Det er full adgang til å opprette testament selv om testator har livsarvinger, man må bare ta hensyn til deres pliktdelsarv.

  • Formalia: Formalia er særlig viktig ved et testament. Hvis formene ikke er ivaretatt, er dokumentet ugyldig. Samtidig har formuleringene som brukes mye preg av juridisk tradisjon. Her er et eksempel på en meget benyttet introduksjon; ”Undertegnede N.N. pnr. 010145……….., som ikke har livsarvinger, erklærer herved som min siste vilje at det ved min død skal forholdes på følgende måte med min formue og mine eiendeler.”

  • Fordeling av eiendom og formue: Det er vesentlig å spesifisere og tydeliggjøre hvem som skal ha de enkelte gjenstander, faste eiendommer, kontanter m.m. slik at det ikke oppstår misforståelser. Oppgi gårdsnummer og bruksnummer for fast eiendom. Beskriv formuesobjekter slik at de kan identifiseres.

  • Krav om særeie: Det kan knyttes bestemmelser til testamentarisk arv eller gave om at det skal være mottagerens særeie. Det kan også gjøres bestemmelser om at det skal være særeie i live og felleseie ved død.

  • Det kan også bestemmes i testamentet at det ikke skal kunne tas utlegg i arv til navngitte arvinger. Det er særlig aktuelt hvor vedkommende arving har svekket økonomi, f.eks er under konkursbehandling.

  • Arvelater har bare en begrenset rett til å bestemme over hvordan livsarvinger skal kunne disponere arven, men kan i ”særlige tilfelle” bestemme at arven skal forvaltes som ”for umyndiges midler”. Slike ”særlige tilfeller” er bl.a dersom livsarvingen har rusproblemer og åpenbart ikke er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser.

  • Gravlegat: Mange testatorer treffer bestemmelser om sin begravelse og gravsted og setter av midler til seremoni og gravlegat. (Dette kan imidlertid være problematisk – i mange tilfelle blir ikke testamentet kjent før begravelsen/bisettelsen er over. Derfor bør slike ønsker gjøres kjent for familie/arvinger mens man ennå lever).

  • Offentlig skifte: Det kan treffes bestemmelse om at det skal være offentlig skifte.

  • Vitner: To vitner skal undertegne testamentet. Vitneerklæringen lyder for eksempel slik: ”Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at dette testamentet i dag, mens vi begge var til stede samtidig, ble undertegnet av N.N. Vi underskriver etter testators ønske og mens hun selv var til stede, liksom vi bekrefter at hun gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling”. Vitnene skal oppgi yrke og adresse.


Slik oppretter du et gjensidig testament


Punktene som er nevnt under, er minimumskrav til hvilke punkter som bør være med i et gjensidig testament.

  • Formalia: Kravet til formalia ved gjensidig testament er det samme som ved testament. Kravet om vitner er det samme, og formuleringen fra testament kan benyttes, bortsett fra at når det er to testatorer skal benyttes flertallsform.

  • Det bør være bestemmelser om rett til å sitte i uskiftet bo: ”Undertegnede N.N. pnr…………… og hustru A.N. pnr………………… som ikke har livsarvinger, bestemmer herved at lengstlevende av oss skal beholde vårt felles bo uskiftet med full disposisjonsrett så lenge hun eller han lever”. (En slik formulering er ikke lenger nødvendig, lengstlevende har en ubetinget rett til uskifte såfremt ikke annet er bestemt)

  • Det bør være bestemmelser om hva som skal skje med boet ved lengstlevendes død: ”Når lengstlevende dør, skal boet deles mellom førsteavdødes arvinger etter loven og lengstlevendes etter lov eller testament”.

  • Det bør være bestemmelser om hva som skal skje med boet om lengstlevende gifter seg igjen: ”Hvis lengstlevende gifter seg igjen, skal boet skiftes, og arven etter førsteavdøde skal da utlegges til dem som på det tidspunkt er hennes eller hans slektsarvinger. Førsteavdødes arvinger har ikke krav på den delen av formuen som lengstlevende kan dokumentere å ha ervervet etter førsteavdødes død enten ved arv eller på annen måte uavhengig av fellesboet, og som er holdt adskilt fra de øvrige midler i boet.”


Se også: Slik skriver du et testamente - Del 1

Kilde: Seniorsaken

Logg inn
Fødselsdag i dag
Finn en venn eller kjæreste på SeniorDate.no